Jeg kan ikke huske når det var jeg begynte å skrive litt av hva jeg kaller apartementalske dikt, som er dikt uten rytme og rim, og som avslører dikteren fryktelig ved ikke å være formelle, men som bare er tanke og effektmakeri. Jeg ble ansporet til å skrive litt sånn på siden på internett kalt Diktkammeret, og på Engelsk, på siden kalt dVerse. Jeg mener å huske at jeg begynte med å skrive sånn i begynnelsen av 2016, etter at jeg hadde fått orden på muren til Trixnix, og jeg følte jeg hadde hodet over vann. Denne bloggen laget jeg i midten av desember 2017, da jeg holdt på å restituere Trixnix etter at jeg hadde slettet Google kontoen min, i et raserianfall. Mener jeg å huske. Og diktene hentet jeg fra rundt omkring, fra Diktkammeret, fra Facebook og fra Blogger blogger. Men på datamaskinen var de jo samlet i foldere. Etterhvert vil vel her bli flere samlinger av apartementalske dikt, kanskje. De er litt morsomme å skrive, for, formuleringen blir veldig framhevet, og kornet blir så tydelig. Forøvrig vil man huske at samlingen "Fin og fargeglad", som jeg har knyttet til siden kalt "Tindrende Trondheim", jo er skrevet apartementalsk. Og, ved den samlingen tok jeg jo virkelig av, for den samlingen er skrevet på dialekt:
SOM HÅPLØS
når en tænke på det
kainnj en ta stilling te ting
sjøl om en e håpløs
og det træng itj vær så toillat
det en mene
sjøl om en e håpløs
en kainnj for eksæmpel mén
at leiligheta bør rengjøres
uten å gjør det
uten håp te kor fint det bli
og uten håp te at det blir gjort
men
mørkredd